Å bli rammet av kreft innebærer en stor forandring for både de berørte og de pårørende. Sykdom, som andre plutselige hendelser som forandrer en kjent og trygg livssituasjon, gjør at du stopper og reflekterer over livet som endres raskt.

Denne refleksjonen tar mye energi og krever engasjement og støtte.

Personen som har fått prostatakreft er den samme personen som før sykdommen. Sykdommen må ikke bli personens identitet. Under en viss tidsperiode kan sykdommen ligge i bakgrunnen og i beste fall resultere i en symptomfri periode. Dette kan imidlertid endres raskt, og sykdomssituasjonen kan bli kritisk, som for enhver sykdom.

Det er viktig å støtte og hjelpe den som er alvorlig syk. Det kan imidlertid være vanskelig å vite hvordan man bør møte personen på best mulig vis. Noen opplever også at frykten for å miste sin nære, eller for å selv bli syk, blir et hinder. I tillegg kan det være lett å tenke at den som er syk skal være i fred og ro, som kan føre til at personen ikke besøkes. Det kan selvfølgelig være slik, men ofte blir besøk av familiemedlemmer og gode venner verdsatt.

Prøv å få oversikt over situasjonen, tatt i betraktning at sykdommen har forskjellige faser. Å kunne være der som støtte er vanligvis det beste du kan gjøre. Det fører ofte til meningsfylte samtaler basert på pasientens egen vilje, angst og bevissthet.